Beredning av skinn fra moskuskua som ble skutt i Lesjafjellet seint i mars 2015.
Vi har hatt kontakt med kjøper av skinnet av moskuskua som ble skutt i Lesjafjellet i slutten av mars i år 2015. Ut fra våre litt blandede erfaringer med skinn fra moskus skutt i samme området i slutten av april i fjor, 2014, har vi stilt noen spørsmål til kjøper av dette skinnet:

• Hvordan er det med skinnet du har kjøpt? Dyret ble jo felt ca. 1 måned tidligere enn tilsvarende  dyr i fjor som vi fikk hånd om og i tilsvarende område – høgt til fjells med fortsatt streng vinter, men en usedvanlig mild vinter.
• Hvordan er de beredte skinnene du får tilbake fra garveriet? Kan  beredning generelt med den, tross alt, kraftige/harde håndteringen beredning krever (sterke væsker og bad) gjøre at røyteprosessen  blir forsterket slik at underulla løsner mer enn den i utgangspunktet hadde gjort på slaktetidspunktet?

Klargjøring av skinn for salting

Vi fikk følgende hyggelige svar:
Når det gjelder moskuskuskinnet jeg kjøpte har det ligget i salt til i går – nå henger det til tørk, og i morgen sender jeg det til beredning. ....  For meg ser det ut til at dette skinnet er av god kvalitet – har ikke sett  noe tegn på at det er løs ull noe sted, så jeg er spent på hvordan sluttresultatet blir. Jeg tror at med så pass milde aprilmåneder vi har hatt de siste par årene, så kan nok røytingsprosessen initieres forholdsvis tidlig. Så for å være på den sikre siden er det trolig lurt å satse på høst/vinterskinn – dvs. før april. Men slik jeg har skjønt kan initiering av røyting også være litt individuelt betinget – og avhengig av kjønn og alder, så dette er trolig ingen eksakt vitenskap – slik det meste av biologien engang er. Jeg skal i alle fall gi en tilbakerapport når skinnet er vel tilbake, kanskje om et halvt år. Da får vi også se og ha muligheten til å sammenlikne skinnene dere har kjøpt og skinnet jeg nå skal få beredt.

Samlingen 25. april er avlyst!
 Årsak for få som hadde anledning til å møte.
Vi prøver oss med en samling etter midten av juni - enten et par lange ettermiddager eller en lørdag!!

Nå er det forøvrig snart tida for at moskusen trekker ned i skogen og beiter på frodigere beite.
Bruk en finværsdag utover våren og forsommeren til å ta en tur over Dovrefjell med kikkert og god tid!

Fem moskus på beite på gammel beitemark rett ved E6 og jernbanen midt på dagen, men det drøyer vel litt til den kommer ned enda?

Neste fellessamling blir lørdag 25. april på Villreinsenteret på Hjerkinn!
Vi starter som ved de andre samlingene kl 10 og holder på til litt utpå ettermiddagen, kl 17 eller 18? Denne gangen vil folldølene ta ansvar for mat osv.

Vi ønsker alle interesserte hjertelig velkommen, også de som ikke har deltatt tidligere eller som ikke er medlem av husflidslagene i Folldal, Oppdal eller Dovre.

Som sist åpner vi med en prat og viser fram og prater om det vi har gjort siden sist. Etterpå fortsetter vi arbeidet med både skinn, horn, bein, ragg og ull. Denne gangen har vi ikke tilgang på maskinene på Hjerleid, men vi får planlegge, så vi klarer oss uten det for denne gangen.

Er det noen som har ideer til noen enkle, men brukbare produkter vi kan lage i et tilstrekkelig antall for salg i sommer?

Vi bør også diskutere om vi får til en utstilling for sommeren der vi kan vise fram det vi har gjort så langt i prosjektet vårt. Hvor bør vi ev. ha en slik utstilling?

En veldig viktig ting er en logo for produktene våre. Vi har fått noen gode idéer som vi arbeider med, men som ikke er kommet i mål enda.

En veske med lokk av moskuspels som er laget siden siste samling. På samlingen 25. april er vi spent på å få se nye gode idéer som er satt ut i livet med råvarer moskus.

Ny vellykket arbeidssamling 21. mars 2015

Arbeidssamlinga vi hadde på Hjerleid 21. mars med 11 deltakere.

Simen kunne fortelle fra sin presentasjon av prosjektet i årsmøtet i Sør-Trøndelag husflidslag som ble arrangert på Oppdal. Prosjektet skapte gode diskusjoner med mange innspill fra deltakerne.

Arbeidssamlingene vi har hatt er inspirerende og sosiale, og vi samarbeider godt på tvers av Dovrefjell!! Dovre husflidslag med leder Liv skal ha ros for at det blir stelt i stand så hyggelig på husflidsrommet på Hjerleid. Et høgdepunkt på dagen var trøndersodd iblandet kraft kokt på moskusbein! Det smakte fortreffelig etter aktive arbeidstimer, og ikke minst passet det veldig godt for anledningen!

På arbeidssamlinga 21. mars hadde mange prøvd seg på både det ene og det andre, både råvarer og teknikker, og det var mye å vise fram. Det som var laget og vist fram ga positive diskusjoner i gruppa. Alle fikk mer innsikt i materialene og teknikkene som var brukt, og det kom fram konstruktiive innspill til det som var laget.

Her var prøveprodukter av moskuspels (les mer i avsnittet om skinn):

Prøve på sitteunderlag med skinntrykk som kan brukes både ute og inne.

Mindre "ferdaminner" - vi må finne en bruk for mest mulig av skinnet.

Besetning av moskuspels på jakke, kjole eller kåpe.

 

Ragget var prøvd ut i ulike teknikker (les mer i eget avsnitt om ragg):
 Det ble ved forrige samling spunnet tråd av moskusragg. Det fungerte greit, forutsatt at ragget har en viss lengde. Det myke, korteste ragget som er noen steder på dyret, var umulig å spinne fordi tråden røk stadig. Det spunne garnet  ble forsøkt ut i ulike teknikker som makramé, ulike fletteteknikker, strikking og hekling. Konlusjonen var at teknikker som krevde løkker som makramé, strikking og hekling var dårlige teknikker for spunnet ragg. Det spunne ragget var svært stivt og glatt, slik at makraméknuter løsnet raskere enn de ble knytt, men ble ganske dekorativt! Strikking og hekling ga et uformelig og stivt resultat. Derimot var tråd av ragg godt egnet til ulike fletteteknikker som vanlig fletting, firfletting osv.

Makramé med 6 og 8 tråder spunnet moskusragg ga luftige og løse knuter - 

dekorativt, men med svakt hold.

Ulike fletteteknikker, som f.eks. vanlig tre-tråds flette, firfletting og fletting med flere tråder fungerte greit.

Strikking med tynne pinner ble bare stivt og hardt. Strikking med grovere pinner ga et uformelig resultat.

Det ble forsøkt å lage krøllhårssåle av moskusragg. Det gikk an, men ragget oppførte seg ikke helt som hår av ku som var den vanlige råvaren for slike såler.

Bein
Det var arbeidet mer med polering og bearbeiding av bein. En poleringsmaskin med 6 poleringsskiver som var kjøpt etter at gruva på Hjerkinn ble lagt ned for alternativ næringsutvikling, var effektivt utstyr!

Knapper av moskusbein som er polert på en poleringsmaskin med 6 skiver.

Det ble også diskutert mer prinsippene for rensing av bein. Knappene ovenfor viser at det ikke er skjemmende at beinet ikke er helt hvitt. Derimot bør beina ikke kokes så mye at det blir porøst og ikke lar seg polere.

Horn
Det  ble på samlinga arbeidet mer med moskushornet. Det er bare voksne okser som har en stort og kompakt "hornbrask". Kyr og ungdyr har hule horn som er fylt med hard, men porøs beinsubstans. I enden/tuppen er alle hornene kompakte.

Kompakt pannebrask av horn fra en voksen moskusokse. Fint mønster som er forskjellig avhengig av om hornet skjæres på langs eller på tvers, jf. bilde hhv. ovenfor og nedenfor. Ved sliping og polering trer mønsteret tydeligere fram.

 

Porøs beinsubstans fyller hulrommet i hornene til ku og unge dyr.

Hule horn fra moskuskyr og ungdyr.