Bein - horn

Utgangspunktet er nok litt sørgelig. Dette er blant de råvarene vi har for å lage produkter av horn, tenner og kjever av moskus.

Moskushorn som skal arbeides til eksklusive og lekre produkter?

Kan vi bruke tennene og kjevene til noe spennende?

Bein av moskus, ikke helt ferdig renset, utfordrer både kreativitet og håndverksferdigheter for å bli ekslusive produkter som folk ønsker å ta med hjem som et minne fra Dovrefjell!

 

Innhold:

• Linker
• Moskushorn
• Rensing av bein
• Koking av bein
• Bleiking av bein

Linker.
http://www.qiviutonline.com/
hjerleid.trykker.com/category/beinarbeid/
http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=19055
http://www.arcticskeletons.com/


Moskushorn

Horn og gevir er i prinsippet helt forskjellig. Hjortedyra (elg, hjort, rein) har gevir. Disse felles hvert år, og det vokser ut nye. Geviret vokser og får næring gjennom bastlaget som et blodfylt hudlag utenpå geviret. Et horn derimot sitter på dyret hele livet og vokser med dyret. Hornet forsynes med næring via hulrommet midt i hornet. Hulrommet er fylt med bein og blodårer. Det er de voksne moskusoksene som har det største hornet som er mest spennende for oss i husflidssammenheng. Kalver og kyr har horn som er hule og fylt med en beinsubstans der blodårene forsyner hornet med næring slik at det vokser.

Hos moskusfeet har begge kjønn horn. De er ferdig utvokst når dyra er 5 år gamle.  Horna starter i panneplater og krummer seg nedover langs hodet og utover og får en karakteristisk form. De ender i en oppbøyd spiss. Oksene har større og kraftigere horn enn kyrne og spesielt er panneplatene hos oksene store og svulmende.
Hos kalvene utvikles første sommer og høst bare noen korte tapper som for det meste skjules i pelsen. Horna vokser stort sett bare i sommerhalvåret. 
Ettåringene har ganske spinkle horn 10 – 15 cm lange. De står skrått ut til siden med en svak framoverbøy. Hornbasis vises ikke og skallen er dekket av krøllete kvite hår som vises på langt hold.
Toåringene har fortsatt mye kvite hår i skallen. Horna har vokst og peker ca 45 grader nedover, spissene er bøyd noe framover og oppover. Oksene har tykkere og kraftigere horn enn kyrne.
På treårige kyr begynner panneplatene å stikke fram fra de kvite hårene i skallen. De er spinkle og ikke ferdig krummet. Treårige okser er meget karakteristiske med lyse, nærmest elfenbenfargede horn. Panneplatene begynner å svulme og er godt synlige.

Horn av 3-årig moskusokse. Alle hornene er fyllt med beinvev som forsyner hornet med blod og næring slik at hornet  vokser og er et levende vev hele dyrets liv.

Fireårige kyr har nesten ferdigvokste horn og kan være vanselig å skille fra eldre dyr. 

Horn hos voksne kyr

 

 Hos oksene krummes hornene ferdig dette året og panneplatene blir nesten ferdig utvokst. Horna er lite slitt og spissene er tydelig svarte.

Horn av 3-årig moskusokse oppdelt i større og mindre biter. Vi ser godt at hornet vokser rundt beinet midt i hornet.

Bit av en den store pannebrasken fra voksen moskusokse. Hornsubstansen har nydelig spill, men ulikt spill om en ser det på langs eller på hvers av hornet.

skiver skårest av horn fra 3-årig moskusokse. Lengst framme har hornene ujevn overflate som gir fin virkning når hornet deles i skiver. Lenger ut blir hornlaget tynnere og er mindre egnet til oppdeling i skiver, men oppdeling i biter.

Biter av horn fra moskusokse. De runde mindre skivene er fra enden av hornet der det ikke lenger er hult og fyllt med bein. Ganske langt ut i hornspissen viser bildet at det fortsatt er mindre sprekker i hornet. På smykkene på bildet er sprekkene fylt med epoxy blandet med gullmasse. Dette er både dekorativt og gjør at sprekkene ikke blir en svakhet i hornbiten. De større ujvene bitene er fra den tykke pannebrasken, se under.

Voksen okse har horn som en stor "pannebrask". Den tykke pannebrasken er kompakt hornmasse som er veldig godt egnet til litt større gjenstander. Overflaten på hornet er furete og oppdelt. Skåret i skiver har hornet nydelig spill som skifter om skivene er på langs eller på tvers av hornet.

Bein - Rensing 

Før en kan gjøre noe som helst, må beina renses for hinner, sener og kjøttrester. Dette er en stor utfordring å få til bra! Det blir ofte anbefalt å koke beina. Når bein kokes, løser man opp gelatinen i beinet, og det blir sprøtt og porøst og ikke særlig egnet til å lage noe av. I tillegg blir de misfarget og får ubehagelig lukt dersom fett og blod ikke er fjernet godt før koking.Hvis man velger å koke beina, må de kokes så kort som mulig!

Bedriften Arctic Skeletons som virkelig har vist at de kan det med å rense bein, advarer sterkt mot å rense bein med koking! De mener at rensing av bein ved koking aldri kan gi et godt resultat.

Nettstedet "Spør en biolog" http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=19055  viser at det er mange komplikasjoner knyttet til det å rense skjeletter uten koking!

Hvis en allikevel velger å koke beina, er det viktig at blod og fett er fjernet før koking. Ved koking koagulerer blodet inne i beinsubstansen og gir misfarging som er vanskelig (umulig) å fjerne. I tillegg trekker fett som er inne i hulrom i beinet, f.eks. i beinmargen, inn i beinsubstansen og gir både misfarging og sterk lukt som er umulig å bli kvitt i ettertid! Dette var vår første erfaring, så dette vil vi forsøke å unngå ved seinere arbeid. Vår erfaring er også at lukten av moskusfett sitter godt i!

Slik vi fikk beina fra slakteriet. Vi bestilte mange typer bein  - spesielt de lange knoklene i "bein og armer", men også andre bein fra ulike steder på slaktet (rygghvirvler, bein i ledd fra ulike steder på slaktet osv.).

Vi saget av knoken på de lange knoklene og la det i kaldt vann. Beina bør ligge lenge i kaldt vann som skiftes regelmessig til Viktig at blodet får god tid til å trekke ut av beina! vi var altfor utålmodige, så mye blod var igjenn i beina. Når de da ble kokt etterpå, fikk vi en misfarging som ikke kan fjernes siden den ligger inne i beinsubstansen.

Et eksempel som ikke bør følges! Vi kokte beina før vi hadde fjernet blod og fett i bl.a. beinmargen.

Rensing av beina etter koking. Det gikk greit for de lange beinpipene i de lange knoklene, men disse er greie å rense uten koking. Et kjempearbeid å rense de beina der de store senene er festet.

Et eksempel som ikke bør følges. Her flyter fettet i kokevannet! Vår lærdom av dette er at mest mulig av fettet (som i beinmargen) bør fjernes før ev. koking. Ved koking bør en ha rikelig med sterk såpe i kokevannet slik at fettet som er igjen løses opp og ikke koker inn i beina.

Derfor:

• La beina ligg i kaldt vann som skiftes regelmessig over lang tid, gjerne i flere uker. Dette trekker ut blodet. Det er en fordel å dele opp beina noe. Da trekker blodet raskere og bedre ut.
• Fjern mest mulig av beinmargen før beina blir lagt i vann. Beinmargen er lett å fjerne hvis beina er delt opp litt. F.eks. kan en sage av knokkelenden på de lange knoklene. Fra de lange beinpipene er det lett å pirke og dytte ut beinmargen med en tykk strikkepinne eller tre-/ metallpinne. Når beinmargen er fjernet, vaskes også blodet lettere ut. Det er beinmarg i hulrom i mange av de andre beina også. Dette bør også fjernes før videre rensing.
• For de beina som en kan rense uten koking (se under), fjernes fettrestene ved å legge beina i sterkt og varmt (ikke kokende) såpevann, f.eks. Zalo. Bruk flaskekost for å få ut restene av beinmargen og fettet så det blir minst mulig fett igjen. Dette kan være lurt også å gjøre for bein som skal kokes for å hindre at det er fett i vannet som kan trekke inn i beinet.

Vår erfaring er at det ikke er nødvendig å koke de lange knoklene i beina på dyra for å rense dem. På de lange beinpipene er det ikke festet sener, men de er dekt av en beinhinne som greit kan skrapes vekk med kniv uten at de kokes på forhånd. Det er litt arbeid, men det går greit.

Koking.
På knokkelendene og andre bein der det er festet sener, er det nok nødvendig å koke noe. Bruk av høgtrykkspyler for å rense beina skal være effektivt og reduserer behovet for koking.


Kok beina så kort som mulig. For å hindre fettrester å trekke inn i beinet, er det lurt å koke i sterkt såpevann, f.eks. Zalo. Noen bruker også oppvaskmaskinsåpe. Det er alltid en fare for at både koking og sterk såpe eller kaustisk soda kan gi forandringer i beinsubstansen og gjør den mindre hard og egnet for bearbeiding.


Bleiking
Etter at beina er renset for sener og hinner kan de bleikes med vannstoffperoksyd/hydrogenperoksyd. Det anbefales ikke sterkere løsning enn 3-5%. Hydrogenperoksyd selges i små flasker i anbefalt konsentrasjon på apoteket. Også disse svake oppløsningene er etsende for hud og må holdes langt unna småbarn!