Skinn

Kan vi finne gode produkter av beredt moskusskinn?

Innhold

• Beredning
• Garving
• Salting
• Erfaringe mars/april 2015
• Foreløpige resultater av arbeidet mars/april 2015

 

Beredning

Vi fikk kjøpt skinn av 4 moskus som ble felt i Lesjafjellet våren 2014. Skinnene var fra 2 voksne kyr, 1 treårig ku og 1 treårig okse. Vi ønsket å berede skinnene for å prøve ut om det var mulig å lage mindre produkter av dette skinnet. Husflidslagene har tidligere hatt kurs i sying av skinnfell og mindre produkter av saueskinn. I tillegg er det flere i området som har mye erfaring med å sy i skinn/pels. Vi har fått laget trykkblokker  med ulike mønstre til å trykke på skinnfeller og mindre produkter av skinn. Med dette utgangspunktet var skinnfeller av moskus en utfordrende og spennende oppgave! Her skal vi fortelle historien om dette etter hvert som vi arbeider.

Saltinga ble gjennomført etter oppskriften  under, slik at skinnene kunne leveres til pinse i 2014. Vi fikk tilbake  beredte skinn midt i november. Det tok litt lengre tid enn vi hadde beregnet. Det var spennende å åpne de to kjempestore pappeskene jeg hentet på Mega Dombås. Det var så vidt de gikk inn i bilen, og de gjorde store øyne på Mega da jeg fortalte hva som var i eskene! Vi vikk også med en stor pose med moskusull som var kardet av skinnene etter beredningen. Prisen for beredning var ca. 5000 kr pr. skinn, litt i overkant av forventet pris, men innenfor rammene som var oppgitt for arbeidet.

Renskjæring av skinnet før salting.

Ferdig beredte skinn. Det svarte ragget er lengst ned mot sidene i ytterkantene av fellen.

Garving
Vi fikk også deler av et skinn fra en moskus som var drept av toget. Vi syntes ikke dette var noe å berede, men kunne tenke oss å prøve ut å arbeide med garvet skinn av moskus.  Vi klippet av ull og ragg, saltet ned skinnet på vanlig måte og lot det ligge nedsaltet ca. 14 dager før vi sendte det til Sverige for garving i et av de baltiske landene. Vi hadde fått anbefalt dette garveriet fra en (kunst-)håndverker som arbeider relativt stort med klær og bruksgjenstander i skinn.

Skinnbiter som ble sendt til Sverige og videre til et baltisk land for garving.

Salting
For de 4 skinnene vi sendte til  beredning, fulgte vi salterådene på nettsida til Roars Pels  (http://roarpels.no/no/beredning-innlevering-av-skinn/salterad ):

"Dersom skinnet skal beredes eller garves, er det viktig at det saltes grundig så snart som mulig.  Dersom skinnet fryses ned, kan en vente med saltingen. Ved saltingen må skinnet er tint.

Følg salterådene : 

• Fint salt er bedre å bruke enn grovt salt fordi det trekker bedre inn i skinnene!
• Skinn som er saltet bør ligge nedsaltet minimum 8-10 dager (elg og storfe 14 dager) før levering , flatt utover et gulv, ikke sammenrullet eller brettet. Dette fordi det ikke skal være noen folder eller bretter hvor saltet ikke kommer til.
• Det meste av fett og kjøttrester må skjæres vekk , men vær varsom med slaktesnitt.
• Gå gjerne over skinnene etter 3-4 dager og dryss på litt mer tørt fint salt.
• Husk hele kjøttsiden skal dekkes av salt!
• Har du flere skinn er det bare å stable dem oppå hverandre, det gjør ingenting om det kommer salt i pelsen.
• Saltmengde tilsvarende 7% av kjøttvekten er en god tommelfingerregel.
  Eks.
  Kidd ca. 1,5 kg ,
  Geit/Sau 2-4 kg ,
  Rein 3-5 kg ,
  Hjort 5-10 kg ,Elg 7-20 kg
  Storfe 15-25 kg.
  Slurver man med saltingen så kan man få ”surflekker” på skinnene. Dvs. hårløse flekker. Pass på at det ikke regner eller snør på skinnene ,og heller ikke at skinnene fryser for da trekker ikke saltet inn like godt. 

Et bra forarbeid med hensyn til flåing og salting sikrer et flott sluttprodukt!"


Erfaringer mars/april 2015!

Flott fargespill i fellene av moskus - et lekkert utgangspunkt for arbeidet! Ragget er blankt og flott - områdene med bunnull er tjukk og fyldig. Dette må jo kunne gi salgbare produkter.

De fire moskusdyrene vi hadde kjøpt skinn av, ble felt høgt til fjells i Lesjafjellet i slutten av april 2014. Det var to voksne kyr, ei tre-årig ku og én tre-årig okse. Vi var veldig spente da vi åpnet de to store pappeskene med de ferdig beredte skinnene. Ingn av oss hadde erfaring med moskusskinn, men flere hadde arbeidet mye med feller av saueskinn og også med annen pels. Første inntrykket av pelsene var fantastisk - store feller med lang, blank, svart ragg med myk tett underull på sidene og tett ull på toppen av ryggen. Virkelig ruvende pelser!

Skinnene var etter anbefaling fra SNO (Statens naturoppsyn) sendt til beredning hos Roars Pels i Sandvika, Bærum, tidlig i juni 2014 etter å ha vært saltet etter oppskriften, se ovenfor. Vi fikk skinnene tilbake i november. Prisen for beredningen var ca. 5000 kr pr. skinn, som var litt mer enn det vi hadde håpet. Prisen som var oppgitt, var imidlertid en ca.-pris og avhengig av arbeidet som måtte gjøres, bl. a. med kardinga av pelsen etter beredningen, så dette var greit. Vi fikk også igjen en stor pose med moskusull etter arbeidet med kardinga.

Siden vi ønsket å få erfaringer med å arbeide med moskuspels, var det ikke noe poeng å selge hele, ferdige skinnfeller.  Råvarene av moskus er en svært begrenset ressurs og slik sett veldig eksklusive. Siden moskusskinnene ble svært dyre, må det lages produkter som kan selges til en pris som dekker utgifter til både råvare og en akseptabel fortjeneste til produsenten. Tanken på forhånd var å lage sitteunderlag med trykk på skinnsida for salg på turistbedrifter til f.eks. deltakere på moskussafarier.  Vi tenkte også på å lage mindre/små gjenstander av pelsen, mer som mindre suvenirer som ikke var så kostbare som f.eks. sitteunderlag måtte bli.  

Ved nærmere undersøkelser av og arbeid med pelsene kom det fram flere ting som vi ikke hadde oppdaget i vår første begeistring da vi pakket oppdet flotte pelsene!

• I motsetning til beredte saueskinn som mange var vant med, var skinnsida av moskusskinnene mer ujevn og grov og ikke så hvit
• Skinnene hadde flere hull, som nok hadde kommet av håndtering under flåing og seinere, før beredning
• Skinnene fra de voksne dyra, hadde nok fra naturens side partier der pelsen var slitt vekk.
• Raggen var både lengre og blankere på de voksne dyra sammenliknet med ungdyra
• Etterhvert oppdaget vi at på deler av fellen var underulla begynt å løsne. Det var en overraskelse for oss. Vi hadde trodd at så tidlig på våren og dyrene fortsatt oppholdt seg høgt til fjells, var røyteprosessen ikke startet i april. Dessverre så vi at på partier av fellen var underulla allerede løsnet, og at prosessen nok også var startet på andre deler av fellen uten at ulla hadde løsnet

Her er det derfor flere ting vi må "undersøke" mer:

• Når starter røyteprosessen hos moskusen om våren/ettervinteren?
• Er tidspunktet for start av røyteprosessen avhengig av hvor dyra oppholder seg - i skogen - i høgfjellet?
• Påvirker beredningsprosessen røyting av underulla?
• Kan det gjøres noe for at skinnsida på moskusfellene kan bli "hvitere" og mindre grov enn skinnene vi hadde fått beredt? 
• Den høge prisen på de ferdige fellene (råskinn og beredning) gjør det krevende å utvikle salgbare produkter av skinnet.  

Foreløpige resultater av arbeidet mars/april 2015

Man må være både uredd og kreativ for å gå løs på "jomfruelige", hele skinnfeller av moskus, der hver fell har kostet oss masse penger. Her er det sitteunderlag som skjæres. Hvilken fasong er best? Hvordan utnytter vi fellen best mulig?

God og ikke minst skarp redskap er viktig, også når det skjæres i skinn. Skjær med kniven fra skinnsida, så kuttes ikke hår på pelssida. Saks vil kutte i pelsen.

Sitteunderlag med trykk for ute- eller innebruk

Forslag til rundt sitteunderlag med trykk. Ved bruk ute er det nok greit at pelsen er ned mot bakken. Hvis underlaget skal brukes på en stol inne, spiller det liten rolle hvilken side en sitter på. Men det gjorde seg veldig godt med pelsen opp når det ligger i en stol.

Åttekantet sitteunderlag med trykk. Den tjukke pelsen og den grove overflata
på skinnsida bidro til at det ikke var lett å få trykken fin.

Sitteunderlaget kan henges opp og være til pynt på veggen
når/hvis det ikke er i bruk

Friere form på sitteunderlaget

Putetrekk

Pute med framside av moskuspels fra det lyse nakkepartiet der det bare er underull og ikke er ragg.

Baksida av puta med stoff fra Røros-tweed

Puta pyntet med knapp av moskusbein

Skinnbesetning til jakke, kåpe eller kjole

Moskuspels brukt som besetning på kjoler, jakker eller kåper var virkelig lekkert! De lange ragghårene henger ned som fine "silkefrynser". Men kanskje litt upraktisk med det lange ragget som henger ned nederst på ermene.
Smale pelsremser med ragg og underull var også lekkert som en enkel "boa".

Vesker - punger

Arbeid med veske med fyldig mskuspels med langt ragg på framsida, lær fra en gammel lærsofa på baksida!

Pelsen nedover beina på moskusen var godt egna til veskelokk! "Tittekant" av moskuspels rundt kanten. Knapp av moskusbein skåret ut i fasong av moskushorn.

Annet "småtteri" av pels

Alle skinnbiter må utnyttes. Dette må være fine "ferdaminner" som kan fortelle historiene om Dovrefjell