Om moskus

Moskus som har kommet ned fra fjellet og beiter på friskt vårbeite lengre ned.

Moskusen er innført og satt ut på Dovrefjell, men man tror at det har vært moskus i området før siste istid. Det ble første gang satt ut moskus på Dovrefjell  i 1932 – den gangen ble 10 dyr fra Grønland sluppet på Hjerkinn og seinere i 1938 ble det sluppet 2 okser.  Det ble født noen kalver, men den lille stammen var utdødd ca 1945, antakelig pga. ulykker og ulovlig jakt. 

Det ble seinere i 1947-53 fanget inn nye dyr på Grønland. 27 dyr ble først holdt i fangenskap på Dombås. Seks av disse døde, og de resterende 21 ble etterhvert satt ut på Dovrefjell. Av disse var det antagelig ca 10 dyr som overlevde og formerte seg, og som danner grunnlaget for den stammen vi har i dag. I 1978 talte stammen 51 dyr og i 1992 minst 75 dyr. Etter 1990-tallet har det vært en stor vekst i stammen, som de siste årene har vært på ca. 300 dyr. Enkelte år har antallet vært en del lavere pga. ulykker og smittsomme sykdommer i stammen.

I motsetning til naturlig vilt som får spre seg fritt, reguleres moskusstammen på Dovrefjell slik at den holder seg innenfor begrensede arealer på Dovrefjell.  Moskusen er fredet, og det drives ikke ordinær jakt. Hvert år blir noen dyr påkjørt og drept av toget, og noen dyr blir felt av Statens naturoppsyn fordi de vandrer ut fra fjellområdet og slår seg til i områder der de kan være til fare eller sjenanse for folk eller for biltrafikken på hovedvegene.Smittsomme sykdommer har de siste årene vært den største trusselen mot stammen. Både munnskurv og lungebetennelse har enkelte år gitt store tap i stammen. Dyr som blir felt, er statens eiendom og selges.

Moskusen finnes i større bestander i Canada, på Grønland og i Alaska. På disse stedene er det til sammen kanskje 100 000 dyr. Moskus tilhørere ordenen partåede hovdyr. Den er drøvtygger, er i familie med kvegdyr og i nær slekt med sau og geit. Normalvekt på en voksen moskusokse er 300-400 kg, kyrne er ca. 100 kg lettere. Okser har en kroppslengde på 230-250 cm og skulderhøgde på 145 cm, mens kyrne er 210-230 cm lange og 130 cm høge. Kalvingen skjer stort sett i mai, og kua får normalt én kalv, men tvillingfødsler kan skje. Drektighetstida er 8-9 måneder.

Om våren og forsommeren trekker mange moskus ned i skogen der det er frodig og godt beite. Da er det ikke uvanlig å se moskus fra bil- eller togvinduet når en reiser over Dovrefjell. 

Moskusen er et flokkdyr og er i utgangspunktet et rolig og ufarlig dyr.  Ulikt mange andre dyr flykter den sjelden fra en fare, men går sammen i tette flokker med kalver og ungdyr innerst. Ett av de voksne dyra kan gjøre et lynraskt utfall mot forstyrreren eller inntrengeren. Dette er en effektiv forsvarsteknikk i et åpent fjellandskap. Moskusen gir ofte tydelige signaler før den eventuelt går til angrep. Den blåser i nesen og kan gni hodet mot forbeina. Den kan også stange mot tuer og busker. Et dyr som er klar til angrep stivner gjerne til like før det egentlige utfallet kommer. Det er anbefalt å holde en avstand på minst 200 m til en moskus. Hvis man tilfeldigvis er kommet nærmere innpå moskusen, f.eks. i skogen om våren, må man trekke seg stille og rolig tilbake til sikker avstand. Hunder må holdes i bånd der en kan forvente å møte moskus! Det har skjedd dødsulykker og ulykker uten dødelig utgang i møtet mellom moskus og mennesker. De få gangene dette har skjedd, er det oftest folk som er nysgjerrig og har gått for nær dyra og ikke tatt hensyn til  varselsignalene som dyra gir.

Linker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Moskusfe